Det er i dag en tredjedel som faller fra videregående opplæring. Framtidas arbeidsliv vil kreve mer av hver enkelt av oss. Flere av oss vil ta høyere utdanning. Og vi må alle kunne tåle store omstillinger og ta mer og ny utdanning gjennom livet. Under har vi innlegg som vi har delt i temaene, grunnskole, vidergående/frafall og studentbølgen. Under disse kan du kommentere eller komme med innspill til oss. Vi håper du vil være med å gjøre utdannings Norge bedre!
Statistisk sentralbyrå sin analysar tilseier eit behov på 95-135 000 nye helsearbeidarar i perioden fram til 2030.
Når eg startar slik så er det ikkje fordi at me er sørgjeleg på etterskot eller at det ser svært mørkt ut.
Vi har satt i gang en debatt om frafall fra videregående og integrering på Integreringsportalen. Det er portalen for debatt for utvalget som oslopolitiker og utenriksminister Jonas Gahr Støre leder, og som skal utforme et integreringspolitisk dokument til landsmøtet neste år.
Som du kanskje vet er frafallet høyest blant innvandrergutter. Men hvorfor er det slik? Og hva skal vi gjøre med det?
I 2006 var 85 000 barn fattige i Norge. Fafo har nylig rapportert at tallet økte i perioden fra 2000. Dette er barn i familier som har lav inntenkt eller ingen jobb, ofte mottar de sosialhjelp og de har gjerne lav udanning. Fra 1986 og fram til i dag har det vært en klar nedgang i jobber det er mulig å få med kun 12 års skolegang eller mindre. Statistikk viser at det vil bli enda færre i fremtiden. Vi får et mer krevende arbeidsliv, der det etterspørres kompetanse på høyere nivå.
Barn som vokser opp med foreldre uten videregående opplæring eller høyere utdanning, har statistisk sett lavere mulighet for å fullføre dagens 13-årige skolegang. Slik reproduseres de sosiale forskjellene og det blir en ond sirkel som må brytes. Vi må gi barn og ungdom mulighet til å lære på sine premisser – alle har noe de er gode på og alle vil bli noe når de blir store. Ingen barn drømmer om å bli uføretrygdet. De drømmer om å bli brannmann eller frisør, lege eller advokat. Vi trenger et samfunn som gir alle mulighet til å realisere drømmene sine. Vi trenger en skole som tenker helhetlig, som ser den enkelte og som motiverer og gir kunnskap. For Arbeiderpartiet er arbeid til alle er jobb nummer 1 – og da må vi begynne i barnehagen og på skolen. De ungdommene som i dag faller fra i den videregående opplæringen, finner vi igjen på statistikker i trygdesystemet seinere i livet. Fanger vi disse opp tidligere, og får dem gjennom skoleløpet, bedrer vi sjansene betraktelig. Slik bryter vi sirkelen og hindrer nye barn å vokse opp i fattigdom.
Det vitnar om at ein ikkje berre tar konsekvensen av dei store utfordringane men også dei spennande moglegheitene som byr seg.
Eg trur at timingen og rettningen på dei prosessane som går er god. Dei bere preg av at utdanningsinstitusjonane møter stigane forventningar. Kravet til internasjonal kvalitet i undervisninga og forskinga blir stadig sterkare.
Hvis du ikke har en god sak selv kan du like gjerne ta noen andre sin. Det finnes en type politikere som gjerne henter saker fra andre partier og presentere som sine egne. Det er det Erna Solberg har gjort i sitt forslag til ny yrkesfagopplæring, skriver stortingsrepresentant Truls Wickholm.
Karlsen-utvalget kom høsten 2008 med en rekke forslag for å gjøre norsk utdanning bedre. Det er i stor grad disse forslagene som er grunnlaget for Stortingsmeldingen ”Utdanningslinja”, som vi behandler på Stortinget nå.
For Arbeiderpartiet er lekser en viktig del av skolegangen.
Slik er det også i skolen, man må øve for å bli god.
Arbeiderpartiets utdanningsportal. Her blogger våre utdanningspolitikere fra storting, regjering og partiapparat. Mer om sonen