Det er i dag en tredjedel som faller fra videregående opplæring. Framtidas arbeidsliv vil kreve mer av hver enkelt av oss. Flere av oss vil ta høyere utdanning. Og vi må alle kunne tåle store omstillinger og ta mer og ny utdanning gjennom livet. Under har vi innlegg som vi har delt i temaene, grunnskole, vidergående/frafall og studentbølgen. Under disse kan du kommentere eller komme med innspill til oss. Vi håper du vil være med å gjøre utdannings Norge bedre!
Nye bilder | ||
Debatten som Stjernø-utvalet starta om ein ny struktur i høgare utdanning har ikkje stoppa .
Det vil seie, vi opplever at sektoren no sjølv går frå ord til handling.
Det vitnar om at ein ikkje berre tar konsekvensen av dei store utfordringane men også dei spennande moglegheitene som byr seg.
Hvis du ikke har en god sak selv kan du like gjerne ta noen andre sin. Det finnes en type politikere som gjerne henter saker fra andre partier og presentere som sine egne. Det er det Erna Solberg har gjort i sitt forslag til ny yrkesfagopplæring, skriver stortingsrepresentant Truls Wickholm.
Karlsen-utvalget kom høsten 2008 med en rekke forslag for å gjøre norsk utdanning bedre. Det er i stor grad disse forslagene som er grunnlaget for Stortingsmeldingen ”Utdanningslinja”, som vi behandler på Stortinget nå.
De siste ukene har det versert en debatt om lekser i skolen i ulike aviser.
For Arbeiderpartiet er lekser en viktig del av skolegangen.
Vi er opptatt av at elevene skal forstå at det er viktig å øve for å bli god i noe. Slik er det for eksempel innenfor idretten. De som deltar i vinter-OL for Norge om noen dager, har gått på trening i idrettslaget, men i tillegg øvd, trent og repetert når de har kommet hjem.
Slik er det også i skolen, man må øve for å bli god.
Vil stanse skulk
I VG 9. februar (ikke på nett) tar jeg til orde for å stramme inn fraværsreglene i videregående skole.
Dårlige lærere i grunnskolen og kunnskapsløse rådgivere må ta mye av skylda for at mange lærlinger knapt kan ett fnugg av teori.
Deler av frafallet i videregående skole skyldes at elevene som kommer fra grunnskolen er teorisvake. De er skolelei fordi de har falt fra i timen og ikke blitt tilstrekkelig fulgt opp til å klare overgangen til yrkesfag.
Jeg tror mye av grunnen til dette er at de har opplevd for dårlig undervisning på ungdomsskolen. Der har teoriundervisningen ikke har vært praksisnært, noe gode pedagoger klarer. Mange får dermed ingen tenning på teorifagene på grunn av dårlige lærere som ikke klarer å gjøre elevene interessert. Det er kjedelig for alle å tilegne seg teori. Men å lære er hard jobbing. Og skal må kunne noe, så man lære seg det.
I dag skal Stortinget debattere forslag fra KrF om tiltak for å hindre mobbing i skolen. Det er stort sett s slik at under behandlingen av såkalte representantforslag dukker det opp egne forslag fra også de andre partiene, i dette tilfellet FrP. Posisjonen går sjeldent for slike forslag som blir fremmet i et representantforslag. Enten fordi at man jobber med dette i samarbeid mest departementet og ennå ikke har konkludert, fordi det er behov for større utredninger før en faktisk vedtar noe eller fordi en faktisk ikke er enig i forslagene.
Alle partier på Stortinget er enige om at det er uakseptabelt at noen utsettes for mobbing over lang tid uten at noen får stanset det. I Opplæringsloven står det at lærerne og skoleledere må ta tak i problemet med en gang en elev forteller om mobbing. Det hjelper ikke å vente og håpe at det går over. Når foreldre tar kontakt med skolen og er bekymret for sitt barn, skal få hjelp fort.
Vi har alle sammen store ambisjoner på vegne av norsk skole. Den skal være en inkluderende skole der det skal være plass for alle. Alle skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner. Elevene skal bli møtt av en skole som tar dem på alvor, og som møter dem med en opplæring tilpasset alle elever og legger vekt på at hver enkelt skal få økt læring.
Videregående opplæring må være innretta på slik måte at alle kan fullføre den. Det er denne som skal gi anerkjennelse i arbeidslivet eller danne grunnlaget for videre studier. Flere må få bedre hjelp til å ta de rette valgene av videregående opplæring, og flere må bli møtt av en videregående opplæring som motiverer dem til å fullføre. Integreringen mellom teori og yrkespraksis må bli bedre. Tankene fra reform94 om yrkesretting av fellesfagene må endelig realiseres i skolen.
Det er et overordnet mål at det skal være lik rett til høyere utdanning. Større ungdomskull med flere som ønsker å ta høyere utdanning gir gode muligheter til å fylle samfunnets behov for kompetanse i årene som kommer. Samtidig er det en utfordringen å skaffe nok plasser.
Arbeiderpartiets utdanningsportal. Her blogger våre utdanningspolitikere fra storting, regjering og partiapparat. Mer om sonen
Stortingsrepresentant for Sogn og Fjordane Arbeiderparti