 |
Seks krav fra AUF: Yrkesfag er Norges framtid!
Bare halvparten av alle elevene som går på videregående i dag velger yrkesfag, men disse fagene tar ikke halve plassen i skoledebatten. Vi må handle nå og gi framtidas arbeidskraft den statusen og opplæringa de fortjener.
I 2025 vil arbeidslivet kun til å ha behov for 3,5 prosent ufaglært arbeidskraft. Yrkesfaglig utdanning er framtiden, og det er helt avgjørende at vi innretter skolen på en måte som gjør at flest mulig fullfører med best mulig kompetanse. Samtidig er frafallet i videregående opplæring størst på yrkesfag. Det krever en reell satsing på yrkesfaga.
AUF har seks krav til Arbeiderpartiet og regjeringa for en bedre og mer framtidsretta yrkesfagopplæring:
Først og fremst må vi ha mer praksisretta teori. Krav om yrkesretting av fellesfagene i fag- og yrkesopplæringa må gjeninnføres. AUF vil ikke ha mindre teori på yrkesfag. Det ville i realiteten vært å utdanne ungdom til et arbeidsliv som ikke lenger finnes. Vi vil ha smartere tilnærming til teori. I dagens samfunn er språkkunnskaper, matte, omstillingskompetanse og problemløsing viktig, uansett om man er bilmekaniker eller revisor. Det vil det også være i framtida. Globaliseringa stiller nye krav til norsk arbeidskraft, og da må vi ha nok og smart nok innrettet teori på yrkesfag.
For det andre trenger vi læreplass til alle. Mangel på læreplass dreper motivasjonen og er en direkte årsak til frafall. AUF vil lovfeste retten til læreplass, vi vil sette strenge krav til at kommuner og offentlige virksomheter tar inn lærlinger og at det ved anbud settes krav om at bedriftene må være godkjent lærebedrift. Det var mange motforestillinger mot å lovfeste retten til videregående opplæring i 1994. De samme argumentene brukes mot lovfesting av retten til læreplass. Også denne gangen er jeg overbevist om at vi gjør motforestillingene til skamme.
For det tredje vi må ha mer fleksible løp for å fullføre den videregående opplæringa. Vi må gjøre 2+2-modellen mer fleksibel slik at elever som har behov for et alternativt opplegg kan begynne fag- og yrkesopplæring direkte i bedrift. Vi bør også fjerne aldersbestemmelsene for å ta videregående opplæring. Som et ledd i å gjøre skolehverdagen mer yrkesretta bør vi legge til rette for at personer i arbeidslivet kan undervise relevante fag på skolen og innføre mentorordning der ressurspersoner fra arbeidslivet følger opp elever og lærlinger med spesielle behov. Det kan gi en helt annen nærhet, inspirasjon og innsikt i mulighetene i arbeidslivet.
Oppdatert utstyr er viktig for en moderne yrkesfagutdanning. AUF ønsker å innføre en låneordning for fylkeskommunene tilsvarende utlånsordningen for skolebygg slik at det blir økonomisk mulig å oppdatere dyrt utstyr, verktøy osv på yrkesfaglinjene. Vi ønsker også en økning i satsene for utstyrsstipend i videregående skole, slik at visjonen om en gratis skole blir reell.
Behovene for kvalifisert arbeidskraft vil eksplodere i årene fremover. Det betyr at vi må bygge ned skillelinjene mellom teoretiske og praktiske fag. Ungdom velger ikke lenger utdanning med tanke på hva de skal jobbe med resten av livet. Derfor er det viktig å holde flest mulig dører åpne lengst mulig, og tilrettelegge for at en kan utvide horisonten og velge nye fagområder senere i livet. Derfor mener vi at ungdom med fag- eller svennebrev skal få rett til å gjennomføre allmennfaglig påbygging dersom de ønsker det. To offentlige utvalg har foreslått at alle som har fullført videregående opplæring bør regnes som generelt studieforberedte. AUF støtter denne tanken.
Det går klare politiske skillelinjer mellom regjeringa og høyresida når det gjelder yrkesfagopplæringa. Under dekke av “å la yrkesfag være yrkesfag” vil Høyre ha mindre tid til teori på yrkesfaga. Fin retorikk, dårlig politikk. Globaliseringa angår ikke bare elever som tar studiespesialisering. Norsk ungdom trenger språk, matte og samfunnskunnskap uansett om de skal reparere bil eller bli lærer. Å fjerne teori er å gjøre yrkesfagelever en bjørnetjeneste!
Den skolen vi tilbyr ungdom i dag viser hvordan framtidas samfunn skal se ut. Det er på tide med et statusløft for yrkesfagelevene. Da trenger vi en ny og offensiv satsing på kvaliteten i utdanninga! Tar Arbeiderpartiet utfordringa? Det handler tross alt om Norges framtid.
Vist 688 ganger. Følges av 9 personer.
|
for å bidraDu kan også bruke din konto hos Twitter, Facebook eller Google.
|
Kommentarer
En mer yrkesrettet vektlegging i de teoretiske bitene er absolutt på sin plass. Teoridelen må være interessant for den enkelte student, en må få inntrykk av at teorien har innvirkning og er relevant for den yrkesrettningen en har valgt.
Jeg leste at en rørlegger i finnmark sa han like gjerne kunne ta en mann fra gata og lære opp, framfor å ta inn lærlinger direkte fra skolen.
Og jeg må si at jeg har samme inntrykk når det gjelder energimontørlærlinger.
De tre siste lærlingene vi har hatt, kunne rett ut ingenting.
Men det er ikke lærlingenes skyld.
Man skal altså lære dem et fag(!) på litt over to år uten hjelp fra yrkesskolen.
Vi må tilbake til spesialisering inn mot fagene på GK, vk1 og vk2 nivå. Slik det var før.
Det vil gi mer motiverte elever, og de vil ha et mye bedre utgangspunkt for å starte yrkeskarrieren. Og så må lønna deres heves!
Og ikke glem ungdomsskolen! Innfør et praktisk valgfag i ungdomsskolen SNAREST!
Bra initiativ fra AUF. Har et lite ønske i tillegg. Idrettslinjer er populære. I Buskerud ønsker vi at idrett også må kunne kombineres med en yrkesfaglig videregående utdanning. Også en snekker kan være en god skiløper!
Vel, Sitter på feil side i debatten men skole blir jo mer og mer teoretisk. Det gjør også arbeidslivet. Det er vanskelig å komme inn. Begynn med praktikant plasser allerede i ungdomskolen og til arbeidløse. Og bygg kompetansen derfra. I dag bygger vi kompetanse på ungdom som ikke vet noe om yrke de velger som er et valg for livet. Dette vil jo være bedre for alle økonomisk og motiverende.
Uansett kor mange offentlege utval som konkluderer med at ein skal vera studieførebudd når ein er ferdig med vidaregåande, så virkar ikkje dette i praksis. Det er eit stort problem for verksemder innan bygg og anlegg og elektro idag å få tak i lærlingar.
Det er på tide å innsjå at ein handtverkar ikkje treng vera klar for ei akademisk utdanning på lik linje med dei som går ut frå almenfaglig utdanning. Dei som har særleg interesse for meir teoretisk tilnærming til ei fagutdanning og vil eksempelvis ta ei ingeniørutdanning har allikevel rike muligheter til dette.
Det som Per Strømsbukt målber i denne saka er det ein høyrer frå dei fleste, som jobbar i disse bransjebedriftene. Dette må ein ta på alvor.
Veldig godt poeng fra Alf Egil Hollund. Helga Pedersen stiller også spørsmålet om årsak til at såvidt mange (hver 5.) faller ut av videregående skole: http://helgapedersen.vgb.no/2010/02/24/hvorfor-dropper-sa-mange-ut/
Kommentarene kan gi pekepinner om andre syn enn ønsket om mer teori.
En av kommentatorene som jobber i skoleverket uttaler:
-Noen klager på at de begynner på Vg1 og må lære om yrker de ikke er interesserte i. Jeg kjenner eksempler på elever som kun har interesse av ett eneste yrke innen yrkesfaget, og som slutter fordi de må lære om andre ting på vg1. Sært, ja visst, men vi har gått glipp av noen dyktige fagfolk innen bilmek, tømrerfaget, osv ved at disse rett og slett har slutta på vgs.
-Politkere og andre må signalisere at “det er like fint å jobbe som å danse”. Snobberiet rundt yrkene må vekk
Det er viktig å gi elevene en arena hvor de kan lykkes. Det er bedre å muliggjøre at praktikerne kan studere videre senere, enn at de faller ut av den yrkesrettede utdanningen, fordi det er for mye teori eller at de må forholde seg til fag som ikke interesserer dem. Flere velger å utdanne seg videre på et senere tidspunkt. Dette må de få muligheten til, og man bør se på den reelle verdien i grunnpakken som de må ha. Det er tross alt ikke så alvorlig om disse faller ut av høyere utdanning, som om de også faller ut av videregående skole.
Dette er gode bidrag fra AUF, som helhjertet støttes. Det er imidlertid det motsatte som nå snakkes om av Giske og Stoltenberg. Skal Ap dyrke frem enerne? Hvor og hvordan? Jeg ville gjerne hørt mer om denne tankemåten. Det rimer så dårlig med kritikken mot Kunnskapsløftet som sier at skolen nå er for de teoristerke. De blir jo allerede dyrket frem. Det største problemet i dette konkurransesamfunnet er at de som er bedre på praktiske fag faller ut og blir stemplet som taperne. For fremtiden er vi helt avhengig av at alle bidrar, og da er vi nødt til å se på alle som en ressurs. Et tips er å ikke støtte OECD i et og alt. Det er allerede sterke motkrefter mot disse trendene. Se til Storbritannia. De har hatt den type tenking med å dyrke enere lenge. Hva skjer med de andre? Jeg anbefaler å lese artiklene og forskningen til Gert Biesta, Stirling University, Skottland. Han er en av motkreftene, fordi elitesamfunnet har sine svakheter. Norge har ingen tradisjon for klassesamfunn som det å dyrke enerne kan bidra til. Vi har bruk for alle, men de må sees på som en ressurs. De teoristerke kan ikke dra lasset alene.