Om nivådeling:

Den rød-grønne regjeringen har åpnet opp for at ungdomsskoleelever kan følge pensum på vgs. Det skjer i mange kommuner og fylker, og det er bra at en ordning som vi innførte blir fulgt opp godt og systematisk i Oslo. Vi håper enda flere elever som mestrer et mer krevende pensum får mulighet til å følge undervisning på videregående skole. Dette må skje lokalt i kommunene og i fylkene

Det er uproblematisk å ha noen timer der man er delt inn i etter faglig nivå. Men det er forbudt etter opplæringsloven å ha det hele tiden, altså permanente nivådelte klasser:

Det er rent faglige og forskningsmessige grunner til det:
New Zealandske professor John Hattie har laget det mest systematiske forskningsarbeidet på hva som gir læringsutbytte. Han har gått gjennom og oppsummert 800 metaanalyser basert på 52.000 studier med 83 millioner elever. På listen over det som har tilnærmet ingen effekt er nivådifferensiering, som elitetilbudene Høyre og Fremskrittspartiet ivrer for. I tillegg er dette forbundet med risiko for feilplassering og forsterking av sosiale forskjeller – det har man erfart i mange land.

Hattie har også funnet ut at noe av det som gir effekt overfor de faglig sterke elevene er at de tillates å ha raskere progresjon. Der for har vår regjering har åpnet for at elever som er motiverte for det kan ta fag på nivået over. Slik kan elever på ungdomsskolen ta fag på videregående, og elever på videregående ta fag på høyere utdanning.

En annen fagperson som er relevant er skoleforskeren Jo Boaler. Hun har i fire år sett på matematikkutviklingen til 700 amerikanske tenåringer. Den viste at elevene som gikk i blandede grupper, oppnådde bedre resultater enn elevene som gikk i grupper der alle elevene lå på det samme faglige nivået. Faktisk viste det seg at den gruppen elever som oppnådde best resultater i denne studien, var den gruppen som var satt sammen av elever på ulike nivåer, som fikk ansvar for å hjelpe hverandre i læringsarbeidet.

”Klassekamerateffekten” kaller noen fagfolk det når elever på ulike nivåer og med ulike bakgrunner inspirerer hverandre. Hun som kommer fra et hjem hvor lekser ikke er så viktig, kan få inspirasjon fra han som jobber flittig med leksene. Han som synes matte er kjedelig, kan bli satt på nye tanker av hun som bobler over av begeistring for nye tall og oppgaver.

Det er et overordnet valg om man vil ha eliteklasser/skoler eller en bedre fellesskole. H / Frp går for det første. Det har de ikke faglig dekning for.

Vi vil forsterke fellesskolen, slik at den blir enda bedre både for elever som er flinke på skolen og de som strever. Det er vi som åpnet for muligheten til å ta fag på høyere trinn. Vi legger gjerne bedre til rette for dette.

Våre tiltak treffer hele skolen, ikke bare eliten:

Vil vil gjøre detet ved: Flere og bedre lærere. Tilpasset opplæring som alle elever har krav på må fylles med innhold. Vi vil ha mer kompetanseoverføring mellom lærere slik at det å mestre klasser med ulike elever på ulikt faglig nivå er noe alle lærere behersker. Vi vil ha tydelige forventninger til elevene, klare tilbakemeldinger og gode elevurderinger